Bare en valp!

På butikkdøren hang et skilt: "valper til salgs".

En liten gutt kom inn og spurte: "Hva koster en valp?"

- Fra 30 til 50 dollar, var svaret.

- Jeg har 2,37, kan jeg få se dem?

Butikkeieren smilte og plystret. Ut fra kennelen kom en tispe løpende fulgt av 5 valper.
En av dem hadde vansker med å holde tritt. Den lille gutten merket seg øyeblikkelig valpen som haltet å lå langt etter.Han spurte: - Hva feiler den lille der?

Mannen forklarte at dyrlegen hadde oppdaget under fødselen at valpen hadde en skadet hofte og ville halte resten av livet.
Den lille gutten ble ganske opprømt, og utbrøt: Det er valpen jeg vil kjøpe!

Mannen svarte: - Nei, det ønsker du ikke hvis du tenker deg om.
Men hvis du virkelig vil ha han, skal du få han.

Gutten ble tydelig fortørnet. Han så mannen rett inn i øynene og sa: - Jeg vil ikke ha den gratis!
Den er verd nøyaktig like meget som de andre, jeg vil betale full pris.
 Jeg skal betale avdrag hver eneste måned til den er gjort opp for.

Mannen tok til gjenmæle: - Du kan ikke ønske deg den valpen der, gutt?
Den vil aldri kunne løpe, hoppe og leke lik andre hunder.
Gutten bøyde seg, rullet opp buksebenet og avslørte en vanskapt legg, stivnet med en stålbjelke.
Jeg løper ikke særlig godt selv, sa han, og valpen vil trenge en som forstår.

Mannen bet seg i leppen. Han ble fuktig i øynene.
Det gikk litt tid før han sa noe, og da med lav og fremmed stemme:

- Gutten min. Jeg håper hver og en av disse valpene får en eier som deg!

En venn tar meg for den jeg er, og kommer inn når hele verden går ut!

Bare til ettertanke!

Hvis jeg kunne leve mitt liv om igjen, ville jeg prøve å gjøre flere feil neste gang.
Jeg ville prøve å ikke være så perfekt.

Jeg skulle slappet mer av, og jeg skulle vært mer løssluppen enn jeg har vært på denne turen.

Faktisk vet jeg om få ting som jeg ville tatt så alvorlig. Jeg ville vært galere, og helt sikkert mer hygienisk.
 Jeg skulle tatt flere sjanser, reist på flere turer, klatret flere fjell og svømt flere elver, sett flere solnedganger.

Jeg ville brent flere stearinlys, spist mer iskrem og drukket mindre tran.
Jeg ville hatt flere reelle problemer og færre innbilte.

Jeg var nemlig ett av de mennesker som levde asketisk og sunt og normalt, time etter time, dag etter dag.
 Nåja, det betyr ikke at jeg ikke har hatt mine stunder, men hvis jeg kunne gjøre alt om, ville jeg søke flere slike stunder.

Ja, faktisk ville jeg prøve å oppleve vidunderlige øyeblikk hele tiden.

Jeg har vært av disse menneskene som aldri gikk noen steder uten termometer, stillongs, munnspray, regnfrakk og sikkerhetsnett.

Hvis jeg fikk gjøre alt om igjen, ville jeg reise med mindre bagasje neste gang.

Hvis jeg fikk leve om igjen ville jeg gå barbeint tidligere på våren og fortsette lengre ut på høsten.

Jeg ville gi mer blaffen. Jeg ville kjøre oftere karusell. Jeg ville lukte på flere blomster og klemme flere barn. J
eg ville fortalt flere mennesker at jeg var glad i dem.

Hvis jeg kunne leve mitt liv om igjen.

Men som du forstår, det kan jeg ikke.

Skrevet av en mann på 85 år, som nettopp har fått vite at hans kal dø!

Om vennskap!

Det varen gang en gutt som ble lett sint. Hans far gav ham n neve spiker og sa til ham at hver gang han ble sint skulle han gå bak huset og slå inn en spiker i stakittet.

Første dagen slo gutten inn 37 spiker, etter noen uker lærte han seg å kontrollere sitt sinne og antall spiker minsket hele tiden.

Han merket at det er lettere å beherske sitt sinne enn å slå spiker i stakittet. Til slutt kom den dagen da gutten ikke ble sint en eneste gang. Han fortalte dette til sin far og denne foreslo at han skulle dra ut spiker fra stakittet hver gang da han ikke ble sint i det hele tatt.

Dagene gikk og etter en tid kunne gutten fortelle sin far at det ikke fantes en eneste spiker igjen i stakittet. Da tok faren guttens hånd og leide ham ut til stakittet. Der sa han til gutten: Det var bra gjort, min sønn, men se på alle disse hullene. Dette stakittet blir aldri mer som det har vært.

Når du sier noe i sinne, etterlater du nettopp et slikt arr. Som om du skulle stikke en kniv i et menneske og dra den ut igjen. Det spille ingen rolle hvor mange ganger du ber om forlatelse, skaden er allerede skjedd. En skade forårsaket av et uvennlig ord gjør like vondt som et fysisk slag.

Venner er i seg selv svært spesielle edelstener. De gjør deg glad og støtter deg i alt. De lytter til deg når du har bekymringer, berømmer deg og er alltid der til å åpne sitt hjerte for deg.