MINNESIDE OM VÅRE HUNDER SOM HAR

MINNESIDE OM VÅRE HUNDER SOM HAR GÅTT OVER REGNBUEBROEN!MINNESIDE

Regnbuebroen!

Akkurat på denne siden av himmelen, finnes et sted som kalles regnbuebroen.

Når et dyr, som har vært spesielt knyttet til noen her dør, går det dyret til Regnbuebroen.

Der er enger og åser for alle våre spesielle venner, så de kan løpe og leke sammen.

Det er nok mat, vann og solskinn, og våre venner er varme og har det godt.

Alle dyrene som er syke og gamle, er blitt friske og raske.
De som er skadet eller lemlestet er gjort hele og sterke igjen,
akkurat som vi husker dem i våre drømmer, ettersom tiden går...

Dyrene er lykkelige og tilfredse, foruten en liten ting, alle sammen savner
den spesielle personen de måtte forlate..

Alle løper og leker sammen, men den dagen kommer, da plutselig en av dem
stopper opp og ser mot horisonten. De klare øynene er spent og kroppen skjelver i iver.

Plutselig begynner hun å løpe fra gruppen, flyr over det grønne gresset,
beina løper fortere og fortere...

Du er blitt oppdaget, og når du og din spesielle venn endelig møtes,
omfavner dere hverandre i lykkelig gjenforening, for aldri å bli atskilt igjen.
De lykkelige kyssene regner over ansiktet ditt, dine hender stryker
varsomt igjen over det elskede hodet. Du ser igjen inn i de tillitsfulle øynene til ditt kjæledyr,
som så lenge har vært borte fra ditt liv, men aldri fraværende i ditt hjerte.

Så krysser dere regnbuebroen sammen.....

Våre to Golden Retrievere, Fabina og Octavian av Vervik.

Fabina og Balder fikk vi fra kennel av Vervik i Sandefjord. Planen med de var å avle, men det ble ikke slik.

Vi var på en del utstillinger med de, og begge gjorde det godt, Men Balder syntes ikke utstillinger var noe, han kjedet seg og var dermed ikke så glad i å vise seg frem. Hans gode liv besto av turer, da opplevde han mye. Dessverre ble Balder mishandlet på en kennel vi hadde han på da vi var på ferie, etter det fikk han en del psykiske problemer som i perioder var borte, men så kunne det oppstå situasjoner som provoserte det frem igjen, vi fant aldri ut hva som utløste dette. Fabina var smartere en Balder så hun kom fra oppholdet med minimale skader. Balder var en glad loppe så han hadde sannsynligvis vært den som var frampå og dermed fikk trykket. At skaden på hundene ikke ble verre, var nok at vi kom hjem tidligere en først sagt, dermed dro vi å hentet de før tiden, uanmeldt. Det er vi svært glade for. Balder måtte vi jobbe med ca ett år før vi følte at han var sånn høvelig på rett kurs igjen, vi ble anbefalt avlivning, men det ville vi ikke. Alle vil vel prøve å berge ett dyr de er glade i. Men dette preget alltid Balder etterpå!

Fabina var ei rolig behagelig tispe, utspekulert:-).Sjefen over Balder. Hun var dyktig på lydighet (når hun ikke bestemte seg for noe annet). Hun syntes utstillinger var gøy, hadde kanskje noe med at hun fikk vise seg frem. Vann og søle det var livet! Balder derimot svømte aldri, han likte ikke å miste kontakten med underlaget. Rart til å være retriever:-) .

Begge hundene hadde ett utmerket gemytt og stort sett ikke syk i det hele tatt, før alderen gjorde sitt.

Det er en glede å ha hunder, men valgene vi må ta når alderen svekker de, er det verste med hundehold.