minneside

Minneside om våre hunder som har gått over Regnbuebroen!

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….

Våre to Golden Retrievere, Fabina og Qctavian av Vervik

Fabina og Balder fikk vi fra kennel av Vervik i Sandefjord. Planen med de var å avle, men det ble ikke slik.

Vi var på en del utstillinger med de, og begge gjorde det godt, Men Balder syntes ikke utstillinger var noe, han kjedet seg og var dermed ikke så glad i å vise seg frem. Hans gode liv besto av turer, da opplevde han mye. Dessverre ble Balder mishandlet på en kennel vi hadde han på da vi var på ferie, etter det fikk han en del psykiske problemer som i perioder var borte, men så kunne det oppstå situasjoner som provoserte det frem igjen, vi fant aldri ut hva som utløste dette. Fabina var smartere en Balder så hun kom fra oppholdet med minimale skader. Balder var en glad loppe så han hadde sannsynligvis vært den som var frampå og dermed fikk trykket. At skaden på hundene ikke ble verre, var nok at vi kom hjem tidligere en først sagt, dermed dro vi å hentet de før tiden, uanmeldt. Det er vi svært glade for. Balder måtte vi jobbe med ca ett år før vi følte at han var sånn høvelig på rett kurs igjen, vi ble anbefalt avlivning, men det ville vi ikke. Alle vil vel prøve å berge ett dyr de er glade i. Men dette preget alltid Balder etterpå!

Fabina var ei rolig behagelig tispe, utspekulert:-).Sjefen over Balder. Hun var dyktig på lydighet (når hun ikke bestemte seg for noe annet). Hun syntes utstillinger var gøy, hadde kanskje noe med at hun fikk vise seg frem. Vann og søle det var livet! Balder derimot svømte aldri, han likte ikke å miste kontakten med underlaget. Rart til å være retriever:-) .

Begge hundene hadde ett utmerket gemytt og stort sett ikke syk i det hele tatt, før alderen gjorde sitt.

Det er en glede å ha hunder, men valgene vi må ta når alderen svekker de, er det verste med hundehold.

Meny

Regnbue bildet er lånt av Heidis Design